Produkter

Snøkrabben tilhører krepsdyrfamilien og trives best på bløtbunn, som leire og silt, på store dybder mellom 200 og 2000 meter i kalde, arktiske og nordlige farvann. Den foretrekker vanntemperaturer under 4 grader celsius. Snøkrabben kan bli opptil 17 cm i skallbredde og kan veie over 1 kg. Hovedfangstsesongen for snøkrabbe i Barentshavet og rundt Svalbard foregår gjerne fra senhøsten til våren, men den er tilgjengelig året rundt. Kjøttet i klør og bein er søtlig, saftig og delikat, med en fast tekstur som gjør den til en svært ettertraktet delikatesse. Det hvite, velsmakende kjøttet gjør den svært godt egnet til koking, damping, gratinering og i eksklusive sjømatretter.

Brunkrabben tilhører krabbefamilien og trives best på hard bunn, som fjell, stein og grus, på dybder fra fjæra og ned til rundt 200 meter. Den foretrekker vanntemperaturer mellom 5 og 18 grader celsius. Brunkrabben kan bli opptil 25 cm i skallbredde og veie over 3 kg, med hannkrabber som ofte er større enn hunnkrabber. Hovedfangstsesongen for brunkrabbe i Norge foregår gjerne fra vår til tidlig høst, typisk fra april til oktober, men tilgangen kan variere. Kjøttet i klør og kropp er søtt og delikat, og er en ettertraktet delikatesse. Det hvite, smakfulle kjøttet gjør den svært godt egnet til koking, gratinering og i salater.

Buker fra fisk er et bi-produkt fra fiskeindustrien som stammer fra ulike fiskearter, ofte fet fisk som laks, sild og makrell. Bukområdet er kjent for sitt høye fettinnhold og rike smak, som varierer avhengig av fiskens art og ernæringstilstand. Tilgjengeligheten av buker følger fiskesesongene for de aktuelle artene, noe som betyr at de i stor grad er tilgjengelige året rundt takket være moderne fryseteknikker og den kontinuerlige driften i fiskeindustrien. Buker er en verdifull råvare som er svært godt egnet for videre foredling, blant annet til produksjon av fiskeolje på grunn av det høye omega-3-innholdet. De kan også benyttes i fiskemel, eller som en kulinarisk delikatesse i ulike matretter.

Ørreten tilhører laksefamilien og er en ferskvannsfisk som trives i kalde, oksygenrike elver, innsjøer og bekker, men finnes også i anadrome bestander (sjøørret) som vandrer ut i saltvann. Den foretrekker vanntemperaturer mellom 6 og 18 grader celsius. Ørreten varierer betydelig i størrelse avhengig av art og miljø, men kan bli opptil 1 meter lang og veie over 15 kg for de største variantene. Fisket etter ørret foregår gjerne i vår- og sommermånedene, ofte fra mai til september, men kan variere regionalt og avhengig av fiskebestemmelser. Ørretens fiskekjøtt er mørt og velsmakende, med en farge som varierer fra lys rosa til dyp rød, og inneholder et moderat fettinnhold. Dette gjør den svært godt egnet til steking, grilling, røyking og ovnsbaking.

Kolmulen tilhører torskefamilien og er en pelagisk stimfisk som primært lever i de midtre vannlagene i Nordøst-Atlanteren og Middelhavet. Den oppholder seg på dybder mellom 100 og 600 meter, men kan også foreta daglige vertikale vandringer nærmere overflaten. Kolmulen blir sjelden over 50 cm lang og veier vanligvis ikke mer enn 800 gram. Hovedgytingen foregår vest for De britiske øyer i vintermånedene (februar-april), og kolmulefisket er aktivt i ulike perioder gjennom året, avhengig av bestandsbevegelsene. Fiskekjøttet er hvitt og magert, noe som gjør den svært godt egnet til foredling som fiskemel og fiskeolje, men den er også en velsmakende matfisk som kan brukes i en rekke retter.

Lodde tilhører laksefamilien og er en pelagisk stimfisk som trives i kalde, arktiske og boreale farvann i Nord-Atlanteren, Nord-Stillehavet og Polhavet. Den lever primært i de øvre vannlagene, ofte i temperaturer nær frysepunktet. Lodde er en liten fisk, sjelden over 20 cm lang og veier vanligvis under 50 gram. Hovedfisket etter lodde er knyttet til de store gytevandringene som typisk foregår fra januar til mars, avhengig av gytebestanden og regionen. Fisken er en nøkkelart i det marine økosystemet og en viktig næringskilde for torsk, sel og sjøfugl. Loddekjøttet er magert og mildt i smaken, og grunnet sitt høye næringsinnhold og store forekomster blir den i hovedsak brukt til produksjon av fiskemel og fiskeolje, men den er også utmerket som agn og kan røykes eller saltes.

Lyr er en kombinert bunnfisk og pelagisk fisk som svømmer i stim. Den både oppfører seg og ser tilsynelatende ut som sei, men har en mye mer fremtredende kjake. Den trives best mellom 0 og 200 meters dyp. Lyr er normalt kun bi-fangst i forbindelse med torskefiske. Kjøttet er velsmakende, teksturen er fast og den er godt egnet til både steking og posjering. Lyr er en av de mest populære sportsfiskeslagene i Norge.

Blåkveiten tilhører flatfisk-familien og trives best på havets bunn, på dybder mellom 600 og 1200 meter og kun der havet holder en temperatur på maksimum 4 grader. Blåkveita kan bli opp til 45 kg tung. Hovedfisket etter blåkveite foregår fra juni til august, men fisken er også tilgjengelig som bi-fangst året rundt.

Fiskekjøttet er fast, og fettinnholdet i kjøttet gjør sitt til at denne typen fisk er svært godt egnet til både ovnsbaking og posjering.

Brosme er en bunnfiskart som trives på steinete grunn. Den befinner seg på dybder mellom 100 og 1000 meter, men er mest vanlig på mellom 200 og 500 meters dyp. Fiskekjøttet er veldig fast og hvitt og er således svært godt egnet til både steking og ovnsbaking. Fiske etter brosme pågår hele året.