Produkter

Buker fra fisk er et bi-produkt fra fiskeindustrien som stammer fra ulike fiskearter, ofte fet fisk som laks, sild og makrell. Bukområdet er kjent for sitt høye fettinnhold og rike smak, som varierer avhengig av fiskens art og ernæringstilstand. Tilgjengeligheten av buker følger fiskesesongene for de aktuelle artene, noe som betyr at de i stor grad er tilgjengelige året rundt takket være moderne fryseteknikker og den kontinuerlige driften i fiskeindustrien. Buker er en verdifull råvare som er svært godt egnet for videre foredling, blant annet til produksjon av fiskeolje på grunn av det høye omega-3-innholdet. De kan også benyttes i fiskemel, eller som en kulinarisk delikatesse i ulike matretter.

Hoder fra fisk er et bi-produkt fra fiskeindustrien, og stammer fra en rekke fiskearter, ofte hvitfisk som torsk, sei, og hyse, samt laks, som lever i ulike marine miljøer. Kvaliteten og størrelsen på hodene varierer med art og fiskens størrelse, men de er anerkjent som en verdifull råvare. Tilgangen på hoder følger fiskesesongene for de ulike artene de kommer fra, noe som betyr at de i stor grad er tilgjengelige året rundt takket være moderne foredlingsmetoder. Fiskerhoder inneholder et betydelig utbytte av kjøttrester, kollagen og næringsstoffer, noe som gjør dem svært godt egnet for videre foredling til produkter som fiskemel, fiskeolje, kraft og buljong, eller som ingrediens i dyrefôr. De er også populære i enkelte kulinariske tradisjoner.

Rygger med svømmeblære er et betydelig bi-produkt fra fiskeindustrien, primært hentet fra hvitfiskarter som torsk, sei og hyse. Denne delen av fisken består av ryggbein med tilhørende kjøttrester og den verdifulle svømmeblæren. Råstoffets kvalitet og størrelse avhenger av fiskeart og individuell størrelse. Tilgjengeligheten av rygger med svømmeblære er nært knyttet til fiskesesongene for disse artene, noe som betyr at de er tilgjengelige året rundt takket være kontinuerlig foredling og frysing. Ryggene med svømmeblære er en ettertraktet råvare for videre foredling, da de er rike på protein, kollagen og andre næringsstoffer. De er svært godt egnet for produksjon av fiskemel og fiskeolje, samt kollagen for helsekost og kosmetikk, og som en base for fiskekraft og buljong.

Fiskeskinn er et bi-produkt fra fiskeindustrien som stammer fra ulike fiskearter, som laks, torsk, karpe og tilapia. Kvaliteten og egenskapene til fiskeskinnet varierer med arten, men det er generelt anerkjent for sin styrke, fleksibilitet og unike tekstur. Skinnets tykkelse og struktur påvirkes av fiskens art, størrelse og leveområde. Tradisjonelt har fiskeskinn vært en ressurs som har blitt underutnyttet, men med økt fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, har interessen for å utnytte dette materialet skutt fart. Fiskeskinnets tilgjengelighet følger fiskeriene, noe som betyr at det kan være tilgjengelig året rundt avhengig av art og sesong. Behandlet fiskeskinn har et bredt spekter av bruksområder, fra produksjon av lærvarer som vesker og sko, til medisinsk bruk som sårbandasjer, og som en kilde til marint kollagen i helsekost og kosmetikk.

Lever, ofte fra torsk, er en næringsrik del av fisken som er lokalisert i bukhulen. Størrelsen på leveren varierer med fiskens alder og kondisjon, men den kan utgjøre en betydelig del av fiskens totalvekt. Tilgangen på lever er direkte knyttet til fiskesesongene for torsk og lignende arter, noe som betyr at den i hovedsak er tilgjengelig fra januar til april, men også som bi-produkt resten av året. Leveren er kjent for sitt svært høye innhold av vitamin A og D, samt essensielle fettsyrer, spesielt omega-3. Dette gjør den til en verdifull ingrediens som tradisjonelt har vært brukt til tranproduksjon, men også som en delikatesse i retter som torsk med lever og rogn, eller som leverpostei.

Sjøkrepsen tilhører krepsdyrfamilien og trives best på bløtbunn, som leire og silt, på dybder mellom 20 og 800 meter langs kysten av Nordøst-Atlanteren, inkludert Skagerrak og Nordsjøen. Den foretrekker vanntemperaturer mellom 6 og 12 grader celsius. Sjøkrepsen kan bli opptil 25 cm lang, målt fra spissen av hodehornet til haletippen, og veie rundt 200 gram. Hovedfangstsesongen for sjøkreps foregår gjerne fra vår til høst, typisk fra april til november, men den er tilgjengelig året rundt. Kjøttet i halen er hvitt, mørt og søtlig, med en delikat smak som gjør den til en svært ettertraktet delikatesse. Den egner seg svært godt til koking, damping, steking, gratinering og i eksklusive sjømatretter.

Snøkrabben tilhører krepsdyrfamilien og trives best på bløtbunn, som leire og silt, på store dybder mellom 200 og 2000 meter i kalde, arktiske og nordlige farvann. Den foretrekker vanntemperaturer under 4 grader celsius. Snøkrabben kan bli opptil 17 cm i skallbredde og kan veie over 1 kg. Hovedfangstsesongen for snøkrabbe i Barentshavet og rundt Svalbard foregår gjerne fra senhøsten til våren, men den er tilgjengelig året rundt. Kjøttet i klør og bein er søtlig, saftig og delikat, med en fast tekstur som gjør den til en svært ettertraktet delikatesse. Det hvite, velsmakende kjøttet gjør den svært godt egnet til koking, damping, gratinering og i eksklusive sjømatretter.

Brunkrabben tilhører krabbefamilien og trives best på hard bunn, som fjell, stein og grus, på dybder fra fjæra og ned til rundt 200 meter. Den foretrekker vanntemperaturer mellom 5 og 18 grader celsius. Brunkrabben kan bli opptil 25 cm i skallbredde og veie over 3 kg, med hannkrabber som ofte er større enn hunnkrabber. Hovedfangstsesongen for brunkrabbe i Norge foregår gjerne fra vår til tidlig høst, typisk fra april til oktober, men tilgangen kan variere. Kjøttet i klør og kropp er søtt og delikat, og er en ettertraktet delikatesse. Det hvite, smakfulle kjøttet gjør den svært godt egnet til koking, gratinering og i salater.

Ørreten tilhører laksefamilien og er en ferskvannsfisk som trives i kalde, oksygenrike elver, innsjøer og bekker, men finnes også i anadrome bestander (sjøørret) som vandrer ut i saltvann. Den foretrekker vanntemperaturer mellom 6 og 18 grader celsius. Ørreten varierer betydelig i størrelse avhengig av art og miljø, men kan bli opptil 1 meter lang og veie over 15 kg for de største variantene. Fisket etter ørret foregår gjerne i vår- og sommermånedene, ofte fra mai til september, men kan variere regionalt og avhengig av fiskebestemmelser. Ørretens fiskekjøtt er mørt og velsmakende, med en farge som varierer fra lys rosa til dyp rød, og inneholder et moderat fettinnhold. Dette gjør den svært godt egnet til steking, grilling, røyking og ovnsbaking.