Free cookie consent management tool by TermsFeed

Produkter

Sei

Atlanterhavssei er også en type bunnfisk og finnes på alt fra 0 til 300 meters dyp. Seien svømmer og jakter mat i stim, mye likt pelagiske fiskearter som sild og makrell.

Sei er tilgjengelig hele året. Bestanden er i svært god forfatning og MSC-sertifisert.

Fiskekjøttet til seien har en fast konsistens og distinkt smak. Den passer ypperlig til grilling, posjering og steking siden den virkelig kan sies å være ”fast i fisken”.

Fersk og filet er hovedprodukter av sei, men den er også tilgjengelig i tørkede varianter. Seien har lavt fettinnhold og er en god kilkde til protein, vitamin B12 og selen.

Laks

Laksen tilhører laksefamilien og er en anadrom fisk som tilbringer store deler av sitt liv i saltvann, men gyter i ferskvannselver. Den trives i kalde, oksygenrike elver og kystnære havområder i Nord-Atlanteren og Nord-Stillehavet, og kan leve i temperaturer mellom 0 og 20 grader Celsius avhengig av livsstadium. Laksen kan bli opptil 1,5 meter lang og veie over 40 kg. Hovedfisket etter laks, både i elv og sjø, foregår typisk i sommer- og høstmånedene, ofte fra juni til september, men den er tilgjengelig fra akvakultur året rundt. Laksekjøttet er fast og rikt på umettede fettsyrer, spesielt omega-3, samt vitamin D og B12. Det høye fettinnholdet gjør at laksen er svært godt egnet til en rekke tilberedningsmetoder som ovnsbaking, grilling, steking, røyking og posjering.

Fiskeskinn

Fiskeskinn er et bi-produkt fra fiskeindustrien som stammer fra ulike fiskearter, som laks, torsk, karpe og tilapia. Kvaliteten og egenskapene til fiskeskinnet varierer med arten, men det er generelt anerkjent for sin styrke, fleksibilitet og unike tekstur. Skinnets tykkelse og struktur påvirkes av fiskens art, størrelse og leveområde. Tradisjonelt har fiskeskinn vært en ressurs som har blitt underutnyttet, men med økt fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, har interessen for å utnytte dette materialet skutt fart. Fiskeskinnets tilgjengelighet følger fiskeriene, noe som betyr at det kan være tilgjengelig året rundt avhengig av art og sesong. Behandlet fiskeskinn har et bredt spekter av bruksområder, fra produksjon av lærvarer som vesker og sko, til medisinsk bruk som sårbandasjer, og som en kilde til marint kollagen i helsekost og kosmetikk.

Hoder

Hoder fra fisk er et bi-produkt fra fiskeindustrien, og stammer fra en rekke fiskearter, ofte hvitfisk som torsk, sei, og hyse, samt laks, som lever i ulike marine miljøer. Kvaliteten og størrelsen på hodene varierer med art og fiskens størrelse, men de er anerkjent som en verdifull råvare. Tilgangen på hoder følger fiskesesongene for de ulike artene de kommer fra, noe som betyr at de i stor grad er tilgjengelige året rundt takket være moderne foredlingsmetoder. Fiskerhoder inneholder et betydelig utbytte av kjøttrester, kollagen og næringsstoffer, noe som gjør dem svært godt egnet for videre foredling til produkter som fiskemel, fiskeolje, kraft og buljong, eller som ingrediens i dyrefôr. De er også populære i enkelte kulinariske tradisjoner.

Torsk

Atlanterhavstorsk er et av de viktigste fiskeslagene for kommersielt fiskeri i Norge, og har vært en solid inntektskilde langs norskekysten i årtider.

Verdens største torskestamme av atlanterhavstorsk hører hjemme i norsk farvann. Hovedsesongen for atlanterhavstorsk er fra januar til april og fra september til desember.

Atlanterhavstorsk fra Norge er MSC-godkjent.

Skreien er sannsynligvis den mest kjente torsketypen vi har. Den er kun tilgjengelig en begrenset periode om vinteren, fra januar til mars og er en internasjonalt kjent delikatesse. Skreien har sitt eget kvalitetsmerke, etter Norsk Standard. Nordic Seaco er sertifisert for eksport av kvalitetsmerket skrei.

Sjøkreps

Sjøkrepsen tilhører krepsdyrfamilien og trives best på bløtbunn, som leire og silt, på dybder mellom 20 og 800 meter langs kysten av Nordøst-Atlanteren, inkludert Skagerrak og Nordsjøen. Den foretrekker vanntemperaturer mellom 6 og 12 grader celsius. Sjøkrepsen kan bli opptil 25 cm lang, målt fra spissen av hodehornet til haletippen, og veie rundt 200 gram. Hovedfangstsesongen for sjøkreps foregår gjerne fra vår til høst, typisk fra april til november, men den er tilgjengelig året rundt. Kjøttet i halen er hvitt, mørt og søtlig, med en delikat smak som gjør den til en svært ettertraktet delikatesse. Den egner seg svært godt til koking, damping, steking, gratinering og i eksklusive sjømatretter.

Hyse

Atlantisk hyse trives best på dypt vann, mellom 80 og 300 meter. Et populært fiskeslag med en delikat fiskesmak. Fiskekjøttet til hysa er en del grovere enn hos torsken og har mye bedre bindeevne. Av denne grunn blir hyse ofte brukt som hovedingrediens i farseprodukter og prosesserte fiskemåltid.

Altantisk hyse er tilgjengelig året rundt, utenom i sommermånedene juni og juli. All hyse vi tilbyr er selvsagt MSC-sertifisert.

Makrell

Makrellen er en pelagisk stimfisk som er utbredt i tempererte og subtropiske farvann over hele verden, inkludert store deler av Nord-Atlanteren og Nordsjøen. Den trives i et bredt spekter av vanntemperaturer, ofte nær overflaten. Makrellen er en slank fisk som vanligvis veier mellom 250 og 500 gram, men kan bli opptil 60 cm lang og veie over 3 kg. Hovedfisket etter makrell i Norge foregår gjerne fra august til oktober, men  er også tilgjengelig i andre perioder, avhengig av gytevandringer og bestander. Makrellens kjøtt er mørkt, fast og svært rikt på omega-3-fettsyrer, vitamin D og B12, noe som gjør den til en populær og sunn spisefisk. Den egner seg utmerket til grilling, steking, røyking og marinering.

Lange

Lange er også en del av torskefamilien, en bunnfisk som enten svømmer alene eller i stim. Den trives best på rundt 350 meters dyp, kan bli opp til 210 centimeter lang og veie opp mot 45 kilo. Gjennomsnittlig lengde er imidlertid rundt 1 meter. Fiskes med line eller garn.

Lange er tilgjengelig hele året. Den har et relativt fast fiskekjøtt og er derfor velegnet til mange ulike produkter, fersk, lettsaltet, tørket og som farse. Lange er også et populært råstoff til den tradisjonelle norske lutefisken.

Sild

Silden er en stimfisk som trives i store deler av Nord-Atlanteren og Nordsjøen, ofte i kystnære områder, og foretrekker et vidt spekter av vanntemperaturer. Den er en relativt liten fisk, sjelden over 40 cm lang, men er en svært viktig del av det marine økosystemet og et betydelig fiskeri. Fisket etter sild foregår til ulike tider avhengig av bestanden, med hovedfisket etter vårsild er fra januar til mars, og sommersild fra juni til august, noe som gjør den tilgjengelig året rundt. Sildens kjøtt er mørt, rikt på omega-3-fettsyrer, vitamin D og B12, og egner seg utmerket til en rekke tilberedningsmetoder som røyking, salting, marinering, steking og grilling.

Rygger med svømmeblære

Rygger med svømmeblære er et betydelig bi-produkt fra fiskeindustrien, primært hentet fra hvitfiskarter som torsk, sei og hyse. Denne delen av fisken består av ryggbein med tilhørende kjøttrester og den verdifulle svømmeblæren. Råstoffets kvalitet og størrelse avhenger av fiskeart og individuell størrelse. Tilgjengeligheten av rygger med svømmeblære er nært knyttet til fiskesesongene for disse artene, noe som betyr at de er tilgjengelige året rundt takket være kontinuerlig foredling og frysing. Ryggene med svømmeblære er en ettertraktet råvare for videre foredling, da de er rike på protein, kollagen og andre næringsstoffer. De er svært godt egnet for produksjon av fiskemel og fiskeolje, samt kollagen for helsekost og kosmetikk, og som en base for fiskekraft og buljong.

Lever

Lever, ofte fra torsk, er en næringsrik del av fisken som er lokalisert i bukhulen. Størrelsen på leveren varierer med fiskens alder og kondisjon, men den kan utgjøre en betydelig del av fiskens totalvekt. Tilgangen på lever er direkte knyttet til fiskesesongene for torsk og lignende arter, noe som betyr at den i hovedsak er tilgjengelig fra januar til april, men også som bi-produkt resten av året. Leveren er kjent for sitt svært høye innhold av vitamin A og D, samt essensielle fettsyrer, spesielt omega-3. Dette gjør den til en verdifull ingrediens som tradisjonelt har vært brukt til tranproduksjon, men også som en delikatesse i retter som torsk med lever og rogn, eller som leverpostei.

1 2 3